lassis fibris resonantem plectro lingue repercusso fla
bro flantem tristi corde detrimentum pacis magne condam
nostre q b altum deplorantes, conti fle.
Clermont-Ferrand 1

Laxis fibris resonante plec
tro linguae repercusso flebo flan
te triticorde. detrimento pacis
magne. quosdam nostrae quam
ablata deplorante cuncti flete.
EDITIONS
Lair
Laxis fibris, resonante plectro linguae
Repercusso, flebo flente tristis corde
Detrimentum pacis magnae, quondam nostrae,
Quam ablatam deplorate.
Cuncti flete pro Willelmo
Innocente interfecto.
Lauer
Laxis fibris resonante plectro linguæ
repercusso flebo flante, tristi corde,
detrimentum pacis magne condam nostræ,
quam ablatam deplorat.
Cuncti flete
pro Willelmo
innocente
interfecto.
Becker
Laxis fibris resonante, plectro linguae
repercusso, flebo flante, tetrachordo
detrimentum pacis magnae, quondam nostrae,
jam ablatae deplorate.
Cuncti flete pro Willelmo innocente interfecto.
TRANSLATIONS
Becker
Auf dem bei gelockerten Saiten erklingenden, mit dem Plektrum
der Zunge bei wehendem Atem angeschlagenen Tetrachord beklagt
den Verlust des großen Friedens, der einst unser war,
jetzt aber verloren gegangen ist. Weint alle um Wilhelm,
den unschuldig Getöten.
Albrectsen
Dæmpet dirrer strengeleg med sorgens tone;
brystet sukker i sin kvide, bjertet sørger,
klager over void og skade, som i sønder
slog den gode fred for os.
Græd nu alle
for vor Vilhelm,
som uskyldig
grumt blev myrdet.
Helmerichs
Ringing out to the farthest reaches, tearful plectrum of the
tongue
echoing, blowing, with a sad heart,
mourn the loss of the great peace, once ours,
now taken away.
All weep for innocent, slain William.
COMMENTARIES
Becker
Im Anschluß an den Johanneshymnus von Paulus Diakonus,
wo auch zum Saitenspiel (Ut queant laxis resonare fibris)
die Rede kommt (solve polluti labii reatum), wagt under
Dichter sein kühnes Bild von dem mit der Zunge angeschlagenen
Tetrachord: C tritcorde F tristicorde. 2. Zum Sprechen
gehört außer der Zungenartikulation der Expirationstrom:
C flebo flante F flabro flante. 4 C quam ablata F q b
altum. — Binnenreim in Vers 2. (“Der Planctus,” p. 197.)